Forord

Seniorgenerasjonen rundt årtusenskiftet hadde sin grunnskoleutdanning fra perioden 1930 til 1940, og da gjaldt lov om 7-årig folkeskole. I perioden fra 1970 til etter tusenårsskiftet var det stort fokus på utdanning, og den ene reformen avløste den andre. Allerede i 1969 ble 9-årig obligatorisk grunnskole lovfestet. Tilbudet på høgskole- og universitetsnivå ble i denne perioden sterkt utvidet. Distriktene fikk sine distriktshøgskoler, og en rekke postgymnasiale skoleslag som lærer og sykepleie fikk høgskolestatus. Reform 94 ga alle lovfestet rett til 3-årig videregående opplæring, og kompetansereformen av 1998 sikret voksne bedre muligheter til opplæring og økt kompetanse.

Dette var noe av bakteppet da Eldrerådet i Levanger, med sin leder, Knut Aalberg, drøftet spørsmålet om etablering av en pensjonistskole i Levanger. Det var et stort sprik mellom det opplæringstilbud 30-åra sin ungdom fikk, og tilbudet som ble gitt ungdom rundt årtusenskiftet.

Saken ble fremmet i Eldrerådet i Levanger på bakgrunn av at Ressursplanen for Levanger kommune for perioden 1992 –2005 omtalte etablering av en Pensjonistskole i Levanger. Det er verdt å merke seg at det var politiske organ i kommunen som satte det første fokus på frivillige opplæringstilbud til seniorgruppen.

Dette er beretningen om etablering og drift av en organisasjon som har som mål å tilby opplærings- og kunnskaps-pakker for å tilfredsstille seniorenes kompetanse- og opplæringsbehov.

Det initiativ som Eldrerådet i Levanger tok, og som resulterte i Innherred Seniorforum, har ført til etablering av tilsvarende organisasjoner i Stjørdal, Steinkjer og Namsos.