ISFo

Aktiviteter

Aldersvennlig by og lokalsamfunn i Levanger

DELRAPPORT 21.06.19 ALDERSVENNLIG BY OG LOKALSAMFUNN LEVANGER

Innledning

Levanger kommune ble medlem av WHO sitt nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn i 2017. WHO nettverket er et internasjonalt tiltak for å hjelpe byer og lokalsamfunn til å forberede seg på to verdensomspennende demografiske endringer:

· Den raske aldringen av befolkningen.

· Økende urbanisering.

I årsskiftet 2018/2019 ble en prosjektgruppe opprettet. Prosjektgruppen hadde sitt første møte 11.02.19.

Prosjektgruppen består av:

· Elin Svardal Prosjektleder tom 30.06.19

Ny Prosjektleder fom 15.08.19

· Hans Fredrik Donjem Seniorrådet

· Guri Skjesol Seniorrådet

· Ingvild Rønning Radwan Enhet Kultur

· Lilly Nerenget Enhet Hjemmetjenester avd Ergo- og fysioterapitjenesten

· Hilde Monica Røstad Enhet Bygg og eiendom

· Tor Albert Kverkild Enhet Kommunalteknikk

Det finnes tre norske deltagerkommuner i WHO sitt nettverk: Levanger, Oslo og Trondheim. Nettverket legger stor vekt på medvirkning fra eldre. Kvalitetsreformen Leve hele livet St. 15 (2017-2018) beskriver også viktigheten av å arbeide for å skape et mer aldersvennlig samfunn. Regjeringen og KS har inngått en samarbeidsavtale om gjennomføringen av Leve hele livet 2019-2023. Ett av virkemidlene fra KS er oppstart av et nasjonalt nettverk for aldersvennlige samfunn. Levanger søker nå om deltagelse i det nasjonale nettverket.

Forebyggende folkehelsearbeid for eldre er fokuset i arbeidet med aldersvennlige byer og samfunn, både i det det internasjonale WHO nettverket og i det nasjonale nettverket KS etablerer. Dette fokuset ligger også til grunn for prosjektgruppens anbefalinger til videre arbeid i Levanger.

Du kan lese hele delrapporten i vedlagte pdf-dokument

Delrapport 21.06.19 Aldersvennlig by og lokalsamfunn.pdf

Veteranene gjorde strandhugg på Hestøya

Veteranene gjorde strandhugg på Hestøya

Hele nittiseks veteraner – et imponerende antall – deltok på Innherred Turlag Veteranan sin solskinnstur til Hestøya onsdag 24. april. Båtfolk i Levanger imponerte med å få alle over i løpet av godt og vel to timer. Mange av deltakerne hadde aldri før satt sin fot på Hestøya, og gav uttrykk for at dette var en sjanse de ikke kunne gå glipp av.

Etter tre hundre meters vandring blant masser av Hvitveis, Blåveis, Gullstjerne og klynger av den relativt sjeldne Gulveisa, var vi samlet på gårdstunet. Der orienterte representanter for eierne, Ann-Karin og Olav Floan, interessant om livet på øya, som ble kjøpt av Olavs bestefar, Olaf N. Floan, i 1928.

Før den tid har Hestøya sannsynligvis vært bosatt og ryddet som en egen gård i flere hundre år.

Olaf N. Floan gikk straks i gang med å utvide frukthagen, som uten skam kunne ha stått midt i Hardanger, og planta 150 nye tre av ymse slag. Dertil planta han en bærhage på 120 busker – stikkelsbær, solbær og rips. To mål jord la han ut til jordbærhage og to – tre mål til grønnsakhage. En av turdeltakerne fortalte at hun og flere jevnaldrende i sin ungdom hadde hatt sommerjobb med bærplukking og høsting av frukt på Hestøya.

Olav Floan bodde på Hestøya til familien flyttet fra øya i 1959, da Olav skulle begynne på skolen. Olavs far og hans tre søsken ble i skoleårene undervist heime av en guvernante.

Fram til de fikk telefon i 1951 ble f.eks. melding fra fastlandet om at noen trengte skyss for å komme seg til Hestøya, formidlet ved å heise flagget. På Hestøya kvitterte de med flaggheising for å ha mottatt meldinga, og var i løpet av minutter fossroende over til fastlandet.

De hadde ikke innlagt elektrisk strøm fra fastlandet, men var selvhjulpne med innlagt strøm fra egen vindmølle og dynamo. I senere tid har solcellepanel overtatt strømforsyningen.

Av husdyr hadde de fire kyr, en hest og noen griser. Smør ble kjernet og sendt til meieriet. Bær og frukt ble solgt på torget i Levanger og til butikker.

De senere år har en gårdbruker hatt et førtitalls sauer og dobbelt så mange lam gående på øya. Sauene tar bort mye av vegetasjonen og gjør det framkommelig og fint.

Kjempeblodbøken, som holder grenene beskyttende over hustakene, ble plantet i 1913.

Fra gårdstunet ble vi gaidet opp til øyas høyeste punkt, 90 m.o.h., med fin utsikt over til Nesset. Videre gikk stien gjennom 2 – 3 meter høye «skoger» av Rhododendron, og jammen var det ikke en som allerede hadde slått ut i full blomst! Veldig vakkert!

Etter halvgått runde var det tid for niste- og termospause i Vakkerfjæra, med sine runde steiner formet gjennom hundrevis av år av kraftige vestavindsbølger.

Ferden gikk videre sørover til Jakobsplassen, der vi lot oss fotografere foran Europas nordligste bambusskog! Plantet av Olav Floans onkel, som også plantet rød nøkkrose i oppmurede vanndammer.

Etter den spektakulære rundturen på øya, ble det pga sterk vind, noe venting på båtskyss nede ved naustet. Der kunne vi bl.a. nytte tida til å studere mengder med Legepestrot, som allerede hadde utviklet kjempestore, rabarbraliknende blad. Planten kom sannsynligvis til Norge i Middelalderen grunnet sin anvendelse innen medisin. I moderne urtemedisin blir Legepestrot i første rekke benyttet til behandling av migrene.

 

Kjellrun Skjerve                                                  Arvid Vada

                                      Turledere

Veteraner på skitur til Branokhytta

Veteraner på skitur til Branokhytta

Innherred Turlag Veteranan arrangerer hver vinter en skitur. I år gikk turen til Turistforeningens selvbetjeningshytte Branok inne i Frol-fjellet. Hytta ligger vakkert plassert på en liten høyde der Heståa og Storelva (Forra) møtes.

24 veteraner gikk turen fra parkeringa ved Vulusjøen, noen på (smørefrie) fellski; andre satset på at universalklister ville gi best feste. Nattefrost og solrike dager har gitt harde glatte løyper, så turlederne anbefalte ploging selv i mindre bratte utforkjøringer. Vi gikk ned Heståsdalen til Heglesvollen, der Reinsjø fjellstyre har ansvar for drift og vedlikehold av en rasteplass med bord og benker.

En vakker tur i nydelige omgivelser. Utsikt mot Kliningen og Meråkerfjella. Og i det fjerne raget Hermannsnasa. Det var bare å suse av gårde i oppkjørte løyper til Roknesvollen. Den ligger i idylliske omgivelser, midt i Forra naturreservat. Her sørger Frol i.l. for kaffeservering hver helg i vintersesongen.

Da vi ankom Branokhytta, hadde Kjellrun svartkjelkaffen klar til servering. Nisten ble inntatt i hellinga ned mot Forra som var isfri og på full fart sørvestover, tilsynelatende svært ivrig etter å forene seg med Stjørdalselva.

Turlederne fortalte om Branok og det omfattende arbeidet som er gjort for å få hytta ferdig som brukbar selvbetjenings turisthytte. Det er nedlagt mange dugnads-/snekkertimer. Hytta er nå fullt utstyrt og innredet, med kjøkken, to soverom, ekstra madrasser og en koselig stue.

 

Jan Heggdal                                               Arvid Vada

turledere

Kurs i Fotobok

Kursene i Fotobok har vært populære; sist vi hadde det var i fjor høst. Det har vært noen forespørsler om å holde det igjen. Vi forsøker oss derfor med et nytt kurs om ikke lenge.

Mange synes det er en artig hobby og det er mye enklere enn hva mange tror. Se vedlagte orientering.

Man må ha slått på en PC før, men man behøver ikke være erfaren PC-bruker. I tillegg til fotobok kan man lage gaveartikler med egne bilder på, så etter dette kurset kan man lage gaver til seg selv (fotobok) eller til andre (fotobok med et tema, krus, pute, plakat, puslespill osv).

Det skjer 28. februar (ja, under Marsimartnan), 5. mars, 7. mars og 14. mars, alle dager i Levanger Bibliotek (2. etg.) kl 11-14.

Vi sendte ut en e-post om dette for noen dager siden, og vi har fått nok påmeldinger til å kunne kjøre kurset. Men det er fortsatt noen få plasser ledig. Du kan melde deg på ved å sende e-post til studie innen 22. februar. Dersom det blir overtegnet vi vi sende beskjed om det.

Kursavgift 500 kr.

På vegne av Studie- og aktivitetsutvalget i ISFo
Kjetil Vatn

Fotobok kurs.pdf

Noe som har lyst til å bli med på språkgrupper?

Hei på dere.

 

Forskere på hjerne og hukommelse forteller oss at et av de aller beste tiltakene vi kan gjøre for å holde den delen av oss i orden, er å lære seg nye språk.

 

Vi har fått forespørsler om Seniorforum kunne legge til rette for språkgrupper, det vil si grupper for å føre samtale på andre språk.

Derfor vil vi først undersøke om det er interesse for det. De som kunne tenke seg å delta bes derfor om å svare på denne e-posten og si fra

hvilke(t) språk de kunne tenke seg å delta på.

 

Men for å kunne arrangere språkgruppe må vi ha noen til å lede gruppen(e). Vi ser for oss en viss kompensasjon for dette, som deltakerne må dekke. De som kunne være villig til å ta et slikt oppdrag bes derfor også om å svare på e-posten og angi hvilket språk de kan lede gruppesamtale på.

 

Vi setter ingen frist på å svare på dette, men gjør det så snart du har bestemt deg, før det går i glemmeboka.

 

På vegne av Studie og Aktivitet

 

Kjetil Vatn