ISFo

Aktiviteter

Kurs i førstehjelp – “Mens vi venter på ambulansen”

Hei på dere

Vi tilhører en aldersgruppe der akutte medisinske situasjoner inntreffer litt oftere enn før. Når skal vi ringe etter ambulanse? Hva skal vi gjøre mens vi venter? Det er greit å ha tenkt gjennom dette før vi står midt i en kritisk situasjon, hvor vi nok vil være nokså usikre på hva vi skal gjøre og veldig stressa.

Torsdag 3. oktober kl.12-14 holder vi et førstehjelpskurs – “mens vi venter på ambulansen”. Kurset holdes i Levanger kulturskoles sine lokaler (dramarommet) i den gamle byskolen, bruk elevinngangen i enden av bygget. Det er ofte ledige (ingen garanti!) avgiftsbelagte P-plasser nedenfor kirka. Plassen foran skolebygningen kan dere ikke bruke.

Kursholder Per-Anders Skjei har lang erfaring fra ambulansetjeneste. Det blir praktiske øvelser på livreddende førstehjelp.

Det blir en liten pause med kaffe og noe å bite i. Pris på kurs og kaffe blir 200 kr. Vi tar kontant betaling og Vipps.

Disse kursene har tidligere vært populære, så vi må ha påmelding. Send e-post til studie . Først til mølla osv. Vi sender beskjed til dere noen dager før kurset hvordan det ligger an.

En sak: alle kan få nytte av å ha installert appen 113 på telefonen. Da vil man for eksempel gi redningstjenesten tilgang til hvor vi befinner oss.

mvh
Kjetil Vatn
leder i Studie- og Aktivitetsutvalget i ISFo

Teatertur til Trondheim 16. oktober

Innherred Seniorforum setter opp teatertur til Trondheim 16.10.2019 kl.19.00

Der skal vi se «Kristin Lavransdatter». Vi har bestilt 40 billetter og de som vil bli med sender melding til Karin Taarneby Jenssen på telefon: 41453863.

Når dere får tilbakemelding "registrert" betaler dere til Innherred Seniorforums kontonr. 4420 09 60995.(Husk navn på betaler!)

Pris med buss tur – retur er kr. 420.

Vi gjør oppmerksom på at bestillingen til Trøndelag Teater må være avklart senest 24. september, så her gjelder det å være tidlig ute. Det er førstemann til mølla-prinsippet som gjelder.

Buss fra Røra, Verdal, Skogn og Levanger.

Sender ut busstider til de som får billetter.

Billettene får dere på bussen.

Håper på rask tilbakemelding.

Karin (evt. Spørsmål til meg på 41453863).

Seniorkino 18. september

Onsdag 18. september kan dere velge mellom to svært severdige filmer. Det er "Amazing grace" med Aretha Franklin og "Downton Abbey" som får den engelske kongefamilien på besøk. Se nærmere omta av filmene i vedlegget. Forøvrig kommer vi tilbake med nye filmer hver tredje onsdag utover høsten.God fornøyelse

Sakshaug gamle kirke fyller år

Foto: Morten Dreier 

 

Sakshaug gamle kirke 835 år i 2019 – kirken ble innviet av erkebiskop Eystein i 1184.


Historikk og prosjekt

Målet med markeringen av jubileet er å bruke historien som en nøkkel til å forstå våre liv. Historien er en del av vår identitet og kirken er en del av vår felles historie. Fokus på Sakshaug gamle kirke forteller noe om vår identitet – uavhengig av vår tilhørighet i dagens samfunn. Vi ønsker å gi et tilbud og motivere til læring om kirka, slik at små og store får en stolthet til historien og det flotte kulturminnet kirka er. 

Feiringen er lagt til Mikkelsmess 27-29.september. Den blir tredelt og starter med «barnas dag» fredag,

lørdag følger med fagseminar og avsluttes søndag 29.9 med jubileumsgudstjeneste med biskop Herborg Finnset.

 

Fagdagen lørdag åpnes av NHO direktør Ole Erik Almlid

Hvem var det som bygde Sakshaug gamle kirke på 1100 tallet. Var det Kvistadbonden?

Bøndene var Inderøy sitt næringsliv – var det de som bygde steinkirka med 1.5 m tykke kistemurer?

Kirka var uten oppvarming da som nå – et miljøvennlig bygg og Øynafylket sitt møtested for organisering.

 

Vi har også invitert Schola Sanctae Sunnivae.

Koret har bygd opp en omfattende kompetanse innen gregoriansk sang. Et prosjektkor er også i arbeid.


PROGRAM 835 ÅRS FEIRING SAKSHAUG GAMLE KIRKE  

Mikkelsmess 27.-29.  september 2019  

 

FREDAG 27. SEPTEMBER  

09.15     BarnasKirkeTaoverDag 

14.45      Skolebarn fra Inderøya formidler kirkens historie med vandring, omvisning, musikk utstilling mm.

16.00    Steinvandring – En vandring fra Sakshaug gamle kirke til steinbruddene for kirka med

arkeolog Øystein Ekroll og geoarkeolog Per Storemyr. Kaffe ved grillhuset Ytter Kvistad

18.00     Buffet på Jægtvolden Fjordhotell

                Administrerende direktør NHO Ole Erik Almlid «Så viktig er det å samarbeide»

                Og med innslag fra BarnasKirkeTaoverDag.

20.00     Scola Sanctae Sunnivae – Vivace ungdomskor deltar. Konsert i Sakshaug gamle kirke

                                

LØRDAG 28. SEPTEMBER 

07.30     Ottesang i Mariakapellet (sakristiet)  

Åpen kirke for de som vil besøke kirken på vei til seminar  

Fagseminar: Sakshaug gamle kirke 835 år – Øyna, Sakshaugveien 32

09:30      Kaffen er klar på Øyna 

10:00       Velkommen ved styreleder i Fortidsminneforeningen Margrethe C. Stang

10:05       Åpning ved Ole Erik Almlid, administrerende direktør NHO 

10:15      Sakshaug kirke – vekslende verdier gjennom 835 år, Margrethe C. Stang, NTNU

10:45     «Bøndene skal lata alle menn i fylket byggja fylkeskyrkje».

Hvem bygde Sakshaug gamle kirke og hvorfor? Jan Brendalsmo,  tidl. RA og NIKU

11:15     Pause med grønn småmat og drikke 

11:30      Stein på Sakshaug gamle kirke – Per Storemyr, Fabrica Kulturminnetjenester

12:00      En unik kilde til kunnskap- Steinhuggermerkene i Sakshaug gamle kirke, Kjersti Kristoffersen NDR

12.30      Middelaldermat  

 

Forflytning til Sakshaug gamle kirke

13:40       Tur rundt kirken med Øystein Ekroll, NDR

14.00      «En riktig gammel kirke: Barteløver, kuleøyne og gotiske kapiteler» Margrethe Syrstad Andås, NTNU og    Kjartan Hauglid, UiO

15:00      Takk for at dere kom – Merete Winness, leder Eiendom og Museum, Fortidsminneforeningen 

18.00 Klang i murene – Prosjektkor og musikere fremfører musikk fra flere århundrer.

 

 

SØNDAG 29. SEPTEMBER – JUBILEUMSGUDSTJENESTE  

10.45       Prosesjon frem til kirken

11.00 Jubileumsgudstjeneste med biskop Herborg Finnset, sokneprestene, prosjektkor og musikere. 

 

FAGSEMINAR – SAKSHAUG KIRKE 835 ÅR

Margrethe C. Stang: Sakshaug kirke – vekslende verdier gjennom 835 år 

Sakshaug gamle kirke har overlevd mer enn 800 år. Hvilke forvandlinger har kirkebygget gjennomgått, og hvordan henger disse endringene sammen med endringer i samfunnet? Hvilke begivenheter var det som førte til at kirken lå som ruin, og hva og hvem var det som berget den?

Margrethe C. Stang er styreleder i Fortidsminneforeningen og førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU, der hun har middelalderens kirkekunst som spesialområde.

Jan Brendalsmo : «Bøndene skal lata alle menn i fylket byggja fylkeskyrkje». Hvem bygde Sakshaug kirke og hvorfor?

Rundt år 1000 ble nordmennene lovpålagt å være kristne. Om du ikke adlød ble du drept eller landsforvist. Dette var erobringskongenes lov, Olav Tryggvason og Olav Haraldsson. Hva gjorde kongene for å forsikre seg om at befolkningen tok den nye trua? Hva gjorde de gamle høvdingene og andre som fram til da hadde hatt ansvaret for å gi menneskene i deres nettverk tilgang til det hellige, i en slik situasjon? 

Jan Brendalsmo er middelalderarkeolog. Han er pensjonist og har tidligere jobbet hos Riksantikvaren og ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Han har publisert en rekke artikler om byhistorie og om kirkehistorie, men også om kulturlandskap og om landskapshistorie. I 2006 ble avhandlingen Kirkebygg og kirkebyggere. Byggherrer i Trøndelag ca. 1000 -1600 utgitt. 

Per Storemyr: Stein på Sakshaug gamle kirke

Som middelalderkirker flest, er Sakshaug gamle kirke bygd med lokale steinsorter. Og så er kirken prydet med stein som kom litt mer langveisfra. Med utgangspunkt i lokal kunnskap, ny forskning og helt nytt feltarbeid, vil vi prøve å gi en oversikt over bygningsarbeidet og den mangfoldige steinbruken på kirken.

Per Storemyr har jobbet i 30 år med stein på Nidarosdomen og trønderske middelalderkirker. Han er nå forsker ved Norsk Kvernsteinsenter/Musea i Sogn og Fjordane og partner i FABRICA kulturminnetjenester as.

Kjersti Kristoffersen: En unik kilde til kunnskap- Steinhuggermerkene i Sakshaug gamle kirke

I koret i Sakshaug kirke har det blitt funnet steinhuggermerker. Et steinhuggermerke var steinhuggerens personlige signatur. Steinhuggermerkene er en unik kilde til kunnskap om både byggingen av koret og steinhuggerne som utførte byggearbeidene.

Kjersti Kristoffersen (f. 1975) er arkeolog og arbeider ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Hun har skrevet hovedfagsoppgave om steinhuggermerkene i koret i Sakshaug kirke og arbeider til daglig med å registrere, dokumentere og analysere steinhuggermerkene på Nidarosdomen.

Øystein Ekroll: Omvisning og steinvandring

Øystein Ekroll er arkeolog og forsker og ansatt ved Nidarosdomens restaureringsarbeider. Ekroll er spesialist på bygningsarkeologi og har publisert et større antall bøker og artikler om bygningshistorie i middelalderen. Ekroll forsvarte i 2015 graden philosophiae doctor (ph.d) ved NTNU med avhandlingen: The Octagonal Shrine Chapel of St Olav at Nidaros Cathedral. An Investigation of its Fabric, Architecture and International Context. 

Margrethe S. Andås og Kjartan Hauglid: «En riktig gammel kirke: Barteløver, kuleøyne og gotiske kapiteler»

Seminaret skal feire at Sakshaug kirke er 835 år, og at kirken skal være bygget i 1184. Dette årstallet viser til en eldre og tapt innskrift som vi sikkert kan stole på. Men hva er det innskriften forteller? 

Ettersom kirken består av både eldre og yngre elementer viser årstallet mest sannsynlig til en ombygging av kirken. Flere arkitekturdetaljer viser at koret også må ha blitt utvidet eller ombygget i senere tid, kanskje i forbindelse med at kirken ble kannik-kirke. 

Men Sakshaug kirke har også flere eldre dekorative elementer som plasserer den blant de eldste steinkirkene i Trøndelag. Den hører også sammen med Ranhem i Namdalen og Alstahaug i Nordland, og enkelte skulpturdetaljer har også paralleller i tidlig-romanske fragmenter i Trondheim og Bergen. Hvis kirken skal feire et jubileum kan seminaret derfor være opptakten til et nært forestående 900-års jubileum.

Margrete Syrstad Andås er postdoktor ved NTNU, Institutt for kunst- og medievitenskap. Hun jobber for tiden med et internasjonalt forskningsprosjekt om Urnes stavkirke i perioden 1070-1140. Andås tok sin doktorgrad i 2012 ved Universitetet i København på avhandlingen «Imagery and ritual in the liminal zone. A study of texts and architectural sculpture from the Nidaros province c. 1100-1300.” Hun har publisert en rekke artikler om kunst, arkitektur og ritualer i norsk middelalder.

Kjartan Hauglid er stipendiat ved Universitetet i Oslo og arbeider med en avhandling om fransk romansk skulptur: «The Romanesque Corbels on the West Towers of Chartres Cathedral». Hans viktigste forskningsinteresser er 1100-tallets arkitektur og skulptur, med fokus på ikonografi og oppdragsgivere. Hauglid har utgitt flere artikler om norske middelalderkirker. Hauglid arbeider til daglig i De kongelige samlinger og er redaksjonsmedlem i Collegium Medievale: Interdisciplinary Journal of Medieval Research.

Med forbehold om endringer

For informasjon om påmelding se Hoopla.no – Sakshaug gamle kirke

 

Ny sesong med seniorquiz starter 26. august

Hei på dere

Vi starter sesongen for senior-quiz med siste mandag i august, den 26., på Levanger Bo- og Aktivitetssenter, kl. 12-14. Tiden inne for å skjerpe hjernen og ha det artig! Det er ikke farlig! Og så møter du folk i samme ærend.

Ingen “dummer” seg ut! Deltakerne finner seg et lag etter eget ønske (ingen faste lag). De som pleier å delta synes det både er sosialt og ikke minst lærerikt. Ingen har så langt svart riktig på alle spørsmål, men alle finner svar på noen av dem. En del kan nok kalles kuriositeter og unyttig kunnskap, men det kan likevel være artig kunnskap. Quiz-gjengen erklærer seg å være i folkeopplysningens tjeneste!

Møt opp for en uformell og uhøytidelig kappestrid om nyttige og unyttige fakta. Vi lover morsomme spørsmål!

Oppmøtet har vært økende de siste månedene (spesielt bra er det at kvinneandelen har økt), men det er god plass til flere deltakere, så alle “faste” quizere oppfordres til å verve nye deltakere! Sist var det seks lag, herav et rent damelag. Det er ganske sikkert første gang i seniorquizens historie!

Vi tar 50 kr for kaffe, noe å bite i og litt til premiering (en kaffepose til deltakerne på beste lag). Ingen påmelding er nødvendig. Tanken er at ingen skal kunne alt, men de fleste kan litt.

Spørsmålene (og svarene) fra siste gang ligger i vedlegget. De beste lagene (eller kanskje de med mest flaks?) har gjerne – etter å ha diskutert spørsmålene i gruppen – opp til 30 rette svar av i alt 40, så ikke fortvil!

mvh
Kjetil Vatn
Studie- og Aktivitetsutvalget i ISFo

Quiz mai 2019.pdf

Aldersvennlig by og lokalsamfunn i Levanger

DELRAPPORT 21.06.19 ALDERSVENNLIG BY OG LOKALSAMFUNN LEVANGER

Innledning

Levanger kommune ble medlem av WHO sitt nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn i 2017. WHO nettverket er et internasjonalt tiltak for å hjelpe byer og lokalsamfunn til å forberede seg på to verdensomspennende demografiske endringer:

· Den raske aldringen av befolkningen.

· Økende urbanisering.

I årsskiftet 2018/2019 ble en prosjektgruppe opprettet. Prosjektgruppen hadde sitt første møte 11.02.19.

Prosjektgruppen består av:

· Elin Svardal Prosjektleder tom 30.06.19

Ny Prosjektleder fom 15.08.19

· Hans Fredrik Donjem Seniorrådet

· Guri Skjesol Seniorrådet

· Ingvild Rønning Radwan Enhet Kultur

· Lilly Nerenget Enhet Hjemmetjenester avd Ergo- og fysioterapitjenesten

· Hilde Monica Røstad Enhet Bygg og eiendom

· Tor Albert Kverkild Enhet Kommunalteknikk

Det finnes tre norske deltagerkommuner i WHO sitt nettverk: Levanger, Oslo og Trondheim. Nettverket legger stor vekt på medvirkning fra eldre. Kvalitetsreformen Leve hele livet St. 15 (2017-2018) beskriver også viktigheten av å arbeide for å skape et mer aldersvennlig samfunn. Regjeringen og KS har inngått en samarbeidsavtale om gjennomføringen av Leve hele livet 2019-2023. Ett av virkemidlene fra KS er oppstart av et nasjonalt nettverk for aldersvennlige samfunn. Levanger søker nå om deltagelse i det nasjonale nettverket.

Forebyggende folkehelsearbeid for eldre er fokuset i arbeidet med aldersvennlige byer og samfunn, både i det det internasjonale WHO nettverket og i det nasjonale nettverket KS etablerer. Dette fokuset ligger også til grunn for prosjektgruppens anbefalinger til videre arbeid i Levanger.

Du kan lese hele delrapporten i vedlagte pdf-dokument

Delrapport 21.06.19 Aldersvennlig by og lokalsamfunn.pdf

Veteranene gjorde strandhugg på Hestøya

Veteranene gjorde strandhugg på Hestøya

Hele nittiseks veteraner – et imponerende antall – deltok på Innherred Turlag Veteranan sin solskinnstur til Hestøya onsdag 24. april. Båtfolk i Levanger imponerte med å få alle over i løpet av godt og vel to timer. Mange av deltakerne hadde aldri før satt sin fot på Hestøya, og gav uttrykk for at dette var en sjanse de ikke kunne gå glipp av.

Etter tre hundre meters vandring blant masser av Hvitveis, Blåveis, Gullstjerne og klynger av den relativt sjeldne Gulveisa, var vi samlet på gårdstunet. Der orienterte representanter for eierne, Ann-Karin og Olav Floan, interessant om livet på øya, som ble kjøpt av Olavs bestefar, Olaf N. Floan, i 1928.

Før den tid har Hestøya sannsynligvis vært bosatt og ryddet som en egen gård i flere hundre år.

Olaf N. Floan gikk straks i gang med å utvide frukthagen, som uten skam kunne ha stått midt i Hardanger, og planta 150 nye tre av ymse slag. Dertil planta han en bærhage på 120 busker – stikkelsbær, solbær og rips. To mål jord la han ut til jordbærhage og to – tre mål til grønnsakhage. En av turdeltakerne fortalte at hun og flere jevnaldrende i sin ungdom hadde hatt sommerjobb med bærplukking og høsting av frukt på Hestøya.

Olav Floan bodde på Hestøya til familien flyttet fra øya i 1959, da Olav skulle begynne på skolen. Olavs far og hans tre søsken ble i skoleårene undervist heime av en guvernante.

Fram til de fikk telefon i 1951 ble f.eks. melding fra fastlandet om at noen trengte skyss for å komme seg til Hestøya, formidlet ved å heise flagget. På Hestøya kvitterte de med flaggheising for å ha mottatt meldinga, og var i løpet av minutter fossroende over til fastlandet.

De hadde ikke innlagt elektrisk strøm fra fastlandet, men var selvhjulpne med innlagt strøm fra egen vindmølle og dynamo. I senere tid har solcellepanel overtatt strømforsyningen.

Av husdyr hadde de fire kyr, en hest og noen griser. Smør ble kjernet og sendt til meieriet. Bær og frukt ble solgt på torget i Levanger og til butikker.

De senere år har en gårdbruker hatt et førtitalls sauer og dobbelt så mange lam gående på øya. Sauene tar bort mye av vegetasjonen og gjør det framkommelig og fint.

Kjempeblodbøken, som holder grenene beskyttende over hustakene, ble plantet i 1913.

Fra gårdstunet ble vi gaidet opp til øyas høyeste punkt, 90 m.o.h., med fin utsikt over til Nesset. Videre gikk stien gjennom 2 – 3 meter høye «skoger» av Rhododendron, og jammen var det ikke en som allerede hadde slått ut i full blomst! Veldig vakkert!

Etter halvgått runde var det tid for niste- og termospause i Vakkerfjæra, med sine runde steiner formet gjennom hundrevis av år av kraftige vestavindsbølger.

Ferden gikk videre sørover til Jakobsplassen, der vi lot oss fotografere foran Europas nordligste bambusskog! Plantet av Olav Floans onkel, som også plantet rød nøkkrose i oppmurede vanndammer.

Etter den spektakulære rundturen på øya, ble det pga sterk vind, noe venting på båtskyss nede ved naustet. Der kunne vi bl.a. nytte tida til å studere mengder med Legepestrot, som allerede hadde utviklet kjempestore, rabarbraliknende blad. Planten kom sannsynligvis til Norge i Middelalderen grunnet sin anvendelse innen medisin. I moderne urtemedisin blir Legepestrot i første rekke benyttet til behandling av migrene.

 

Kjellrun Skjerve                                                  Arvid Vada

                                      Turledere